Bryllupsfest!

I går var vi på fest. Bryllupsfest. Tibetansk bryllupsfest.

Iført tradisjonelle tibetanske festklær trappet vi opp ganske halsende, ganske overbevist om at vi var ute i siste liten, som vanlig. Først møtte vi noen venner på et hotellrom. En god stund seinere dukket bruden opp på rommet. -For å bli kledd opp i brudeklær. Og kvarteret senere så vi brudgomen traske forbi oss på gata, iført lett slaskete hverdagsklær. Han så ut som om han ikke skulle gifte seg på ukesvis. Vi var visst ikke så seint ute likevel, viste det seg. 

Det blir gjerne en god del venting når vi gjør ting sammen med våre tibetanske venner, og ingen vet helt når ting skjer. Plutselig bare skjer de. 

Og plutselig satt brudeparet der, ferdigpyntet og med svære, flotte og ekstremt varme bryllupspelsluer på hodet.  Så var bryllupet i gang. 

Som i alle tibetanske bryllup sitter brudeparet på utstilling før alle gjestene kommer og legger et silkeskjerf rundt halsen på dem og halve slekta, som sitter ved siden av. Tidligere på dagen hadde vi investert i femten tibetanske silkeskjerf av flotteste kaliber, så vi var godt rustet. Håper de får bruk for de 1855 silkeskjerfene de satt igjen med til slutt.

Venting. Eiras favorittaktivitet. 

 Det skjer ikke alltid så mye i tibetanske bryllup. Ingen taler. Ofte ingen sanger. Man får mat og drikke og sitter og kikker rundt seg. Men Eira vet råd. Hun fant seg en munk med smarttelefon. 

Da det var blitt mørkt og folk hadde begynt å rusle hjem startet endelig moroa. Eira var ikke sein om å kaste seg utpå dansegulvet og vrikket og hoppet med overbevisende stil til svært middelmådig pop og dance-musikk.

Hun har visst lært ett og annet av bollywoodfilmene på tv.

En lang dag med mye venting endte med å bli en av Eiras beste dager. Hun strålte hele veien hjem og sovna som en svært lykkelig stein.