Godt nytt år!

Her har vi nettopp feiret tibetansk nyttår, "Losar". 

Det er omtrent som jul og nyttårsaften på en gang og varer i minst 3 dager.

Da proppes alle fulle av godsaker, spiser spesiell losar-mat og drikker losar-drikke. Både maten og drikken er gjerne basert på tibetansk øl, "chang". En variant av ølet som er basert på ris, lages noen dager i forveien. Det sies at hvis man ikke får til å lage ølet vil ulykke komme, så det krever sin mann eller dame for å tørre å lage det! 

Barna leker med fyrverkeri, man kvitter seg med alt dårlig som har

 hopet seg opp det siste året og ønsker alt godt velkommen i det nye.

Det nye året er forresten vanndragens år!

Etter en grundig storreingjøring blir stuene gjerne pynta opp 

med blinkende lys i alle regnbuens farger. Det brennes røkelse 

og på  husets alterhylle, stiller man opp alle mulige

godsaker (helst alt man spiser i huset).  Dette er offergave til alle buddhaer og guder. 

Dessuten ikler alle seg splitter nye klær. Spesielt 1. dagen i det nye året er viktig, for det sies at hvordan denne dagen blir er pekepinn på hvordan det kommende året blir.

I år ble imidlertid festlighetene ganske begrenset, fordi

situasjonen i Tibet er så alvorlig og trist.  

Vi har gjort et ærlig forsøk på å få oss en ekte losar-stue.
Jaggu har ikke fått på oss nye klær også!

Til høytiden hører det med småkaker. Vi fikk være med på å lage tradisjonelle,
tibetanske losarkaker som heter "kapse".
Vi fikk høre at vi ikke lagde så mye i år, bare 10 kg...
De er ganske så forseggjorte, små kunstverk.
Og de smaker litt som frityrstekt bolledeig, hvis noen vet hvordan det smaker.

                                               

                                                 Eira fikk også prøve seg på kapsebaking.
                                                 Gjett hvilken variant som er hennes bidrag! 

Eira syntes det var riktig artig med nyttårsfeiring.
Hun var ikke direkte misfornøyd med sin nye, tibetanske kjole heller!

Denne uka inviteres dere hjem på et sjeldent besøk til Eiras drømmeslott i et av Himalayas aller mest ekstravagante boligstrøk. 

-Stig på, stig på!

Eira tilbringer mye tid ved skrivebordet i hjemmekontoret. Skrivebordet er laget av massivt, imitert mahogny, av en sagnomsust, lokal sponplatemester. Den har visstnok tilhørt slekta i århundrer. I det stilfullt innredete kontoret har Eira hengt opp en lekker, gul Ole Brumm-knagg i fineste plastikk. Hun er ikke alltid så nøye med å skrive på papir, bordet fungerer ofte like godt til å skrive på... Det er mye som skal noteres, skisseres, planlegges og tegnes. Og ikke la dere lure av rotet, hun vet nøyaktig hvor hver minste lille ting er!

Eira stortrives på kjøkkenet, som hun forøvrig har tegnet selv. De lekre, turkise flisene er spesialbestilt fra Sicilia, vegger og tak er av den fineste betong, vasken er en klassisk, fransk modell og kjøkkenbenken består av pur, svart marmor. Her står hun ved det spesialdesignede  kjøkkenbordet og lager en lokal spesialitet  etter en gammel, hemmelig familieoppskrift: hvetebrød.
Legg merke til kjevla med det frekke ananassyltetøyglass-designet!

Her er Eiras fantastiske tv-stue. Når været er ufyselig ute
kan det være godt å sette seg på god-krakken av ekte
indisk plastikk, med en plastkopp med litt varmende
ingefær og honningmikstur oppi og en skikkelig usunn
sjokoladekjeks.Hun har en imponerende filmsamling
å velge mellom, skulle hun få lyst til å nyte litt filmkunst.
-Både "Emil i
Lønneberget" og "Emil og Griseknoen". 

Stellerommet er et imponerende sted.
Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene.
Rommet er utstyrt med bleier, kluter, håndklær, salver og liggeunderlag.
 Og Eira må til stadighet ta i bruk rommet. Her viser hun at hun virkelig har fått dreisen på bleieskiftkunsten. Katten "Lillebror"har bæsja i bleia IGJEN, og får her en effektiv, men vennlig og korrekt behandling av matmor. Eira liker forøvrig å dekorere stelle-rommet med ulike skatter hun finner rundt om i verden. Vi kan skimte en sjøstjerneformet, rosa bamse fra en flyreise til Qatar, og det vakre, sikksakkmønstrete liggeunderlaget er en fangst fra sitt siste besøk i Delhi.    

Ingen drømmeslott uten festsal!
Her har Eira plass nok til å boltre seg både
til hverdagsog til fest. Dansegulvet har et
innebygget, spesiallaget, dempende teppe,
for å unngå leie fall- eller danseskader.
Og Eira er ikke den eneste som liker en
svingom nå og da.Katten Lillebror
og Eira viser oss en rekke frekke
dansetrinn som de to har øvd inn sammen. 
 

Eira viser oss veien inn til biblioteket. Her har hun
en herlig, romslig sofa med et ekte ullteppe med
klassiske, flotte striper i grått og grønt på.
For tiden fordyper hun seg i Buddhas liv og lære,
Her i hennes foretrukne, engelske utgave. 

Den solfylte terrassen er spesiallaget for Eiras favorittkjøretøy, en rosa "auto", en autorickshaw som Eira bestilte hos en rickshawspesialist. Eira liker å kjøre både fram og tilbake på terrassen med den flotte doningen, og hvis humøret er på plass tar hun like så godt en kjøretur gjennom huset også. Den lysegrønne design-tørkesnora er perfekt for Eiras høyde og tilpasset solens plassering og de vanligste vindretningene, for optimale tørkeforhold. Her sjekker Eira tørrhetsgraden på det nyvaskede, velduftende tøyet. I bakgrunnen skimtes det gyldne taket på klosteret Nechung, som Eira fikk bygget for å ha noe ekstra fint å hvile øynene på når hun sitter og nyter livet på terrassen.

Ingenting er som å avslutte en lang,
hektisk og krevende dag i det helt
spesielle boblebadet i det romslige,
 flotte og lyse baderommet.
Her er det både varmt og kaldt vann.
Og vask. Og speil. Og do!
Hvem kan ønske seg mer?

Når dagen nærmer seg slutten er det på tide å ta seg en velfortjent lur. Eira viser oss et utall forskjellige sovemuligheter. Hun trives godt i sin franske himmelseng med sengetøy av fineste, buthansk silke. Den skreddersydde king size-senga i det luftige soverommet med gulv-til-tak-vinduer og blikk utover det enorme indiske slettelandskapet er en annen favoritt. Men aller helst legger hun seg godt til rette i det spesialdesignede soverommet i veggen.
God natt, og takk for besøket, sier Eira, før hun smekker igjen skapdøra.    

Bak lukkede dører

I vår lille leilighet her i fjellsiden har vi en rekke dører. Alle kan låses ved hjelp av en slå. Dette er selvfølgelig kjekt for en Eira som vil ha litt privatliv innimellom. For eksempel når det snakkes om bleieskift, en heller upopulær daglig tradisjon. Da morgengrøten var unnagjort og Eira hørte "b"-ordet spant hun inn på badet og låste døra etter seg. Diverse overtalelsestaktikker var forgjeves. Etter en lang og mistenkelig stillhet hørtes merkelige små puslelyder innenfra. 

20 minutter alene på badet holdt for denne gang, og hun lirket opp låsen og stod fornøyd i døråpninga, staselig pynta etter alle sminkekunstens regler. 

Resten av morgenen gikk med til et omfattende badeprosjekt i vårt bøtteformede, lille badekar... 

Vi har tatt oss en svipptur til Delhi. Egentlig for å fikse noen ting, men å fikse noen ting er ikke alltid bare bare i India. Det er faktisk usikkert om vi klarer å fikse noen av de tingene vi håpet å fikse/ få klarhet i... Jaja.

For å komme oss til Delhi tok vi buss i 12 timer. Selv om vi holdt på å miste hele bussen da pappa og Eira stakk av for å skifte bleie... "Kan dere være så snille og vente i ett minutt", sa mamma til bussjåførene da bussen kom litt plutselig til bensinstasjonen, hvor vi ventet på den. Heldigvis kom Eira og pappa løpende rett etterpå. (Og ja, de har faktisk store nok bleier i India. Vi kjøper største størrelse og håper Eira klarer å slutte i løpet av våren.) Bussturen gikk over natten og gikk temmelig greit. Vi fikk litt søvn alle tre.

I dag har vi vært sammen med onkel Subir, som jobber ved JNU, universitetet hvor mamma studerte  i sin tid. Vi reiser tilbake til Dharamsala på søndag.

Lunsj på JNU. "Hva vil du spise", spør vi Eira. "Lunsj", svarer hun.
"Ja, men hva vil du spise?" "Lunsj", gjentar Eira.

Eira blir (litt) sur når hun ikke får det som hun vil. At hun er sur, viser hun med hele kroppen.

Indisk sittepositur: "Jeg tisser", sier Eira.
Når toalett er vanskelig å finne, er det godt med bleier likevel. 

I Delhi er det mange biler og mye å passe seg for. Da er det godt med litt boltreplass, som man finner på JNU. Det finnes ikke noe bedre plass i hele Delhi (objektivt sett, så klart).

Tashi Delek* fra India

 "Hæ?!", sa Eira da hun for første gangg så en ku som gikk midt i gaten, og så la hun til: "Det er ikke lov!" Nå derimot, etter tre uker i India, sier hun: "Det er lov i India." Og mens vi voksne gjerne er litt redde de store, hellige kuene, går Eira strake veien rett bort. 

En liten digresjon: I Himachal Pradesh, delstaten hvor vi bor, er det  strengt forbudt å spise kukjøtt. Men ingen regel uten unntak: Nå og da vanker det ulovlig, tørket kukjøtt gjemt under bordene (for dem som spiser det).

Vi har det temmelig greit alle tre. 

"Har du det fint i India?" spør jeg Eira i dette øyeblikk. Hun nikker, og legger til at det er mørkt. Nå er klokken halv ni lokal tid. Eira skal snart legge seg. Leggetidene er litt annerledes her i India. Eira legger seg mellom 9 og 10 på kvelden, men så sover hun gjerne til 9 neste morgen også. Og for de som kjenner til Eiras tidligere soverutiner: Eira har sovet nettene gjennom helt fra første natt i Dharamsala. [bank i bordet]

Den første uken her i Dharamsala sov vi med alle klærne på. Eira sov med tjukk vinterdress og lue. "Dere er gale som kommer her vinterstid", fikk vi høre. For selv om det ikke er så verst temperatur for oss nordmenn, ikke under 0 grader, merkes mangelen på isolasjon og ovner i husene. I begynnelsen av vårt opphold var det omtrent varmere ute enn inne. Vinter og isolasjonmangel er visstnok også grunnen til at de tibetanske skolene her har 2 måneders vinterferie, i stedet for 2 måneders sommerferie. Det er for kaldt til å gå på skolen om vinteren. Nå går vi heldigvis mot varmere tider.

Eira har forvørig fått seg en ny hjemmestrikket lue fra noen tibetanske venner. På lua er "Tibet" er skrevet med store, svarte bokstaver og mønsteret ellers er fra det tibetanske flagget. Ønsket om et fritt Tibet er allstedsværende her i Dharamsala. På oppslagstavler rundt forbi er det hengt opp informasjon om demonstrasjoner i Tibet og bilder av tibetanere i Tibet som har begått selvmord ved å sette fyr på seg selv. Huff!

* Tibetanerne hilser hverandre ved å si Tashi Delek