Her i den indiske fjellheimen begynner vi å merke at sommeren er påtrengende.
Det er varmt. Og ganske støvete.
Fra vår førsteetasjes leilighet ser vi hver dag flere små skogbranner, samtidig, i slettelandet under oss. Far i huset er blitt solbrent på ryggen, og føttene våre er for lengst blitt sandalbrune.
Det forfriskende vannet i springen er blitt litt mer lunka og litt mindre forfriskende.
Joda, sommeren er visst kommet.
Vi klager ikke, men sørger heller for å hive i oss store doser is, frukt og juice.
Eller vi tar en tur til elva og bader litt i det iskalde smeltevannet som renner fra de hvite fjellene som ruver over stedet der vi bor.
På søndag tok vi oss en liten tur til elva.
Men på veien gikk vi forbi denne flotte frisørsalongen, og da måtte vi stoppe for å klippe litt lugg.
Til tross for den flotte plakaten i vinduet var det visstnok kun barn og herremenn som fikk klippe seg her. Så Eira fikk lov til å komme inn.
Eira hadde aldri sittet i en frisørstol tidligere. Hun har vært vitne til at far fikk kyndig, indisk hårbehandling i februar, og det gjorde et solid inntrykk, så hun var fullt klar over hva dette gikk ut på.
Hun var fast bestemt på å klippe seg her.
Så da ble det sånn.
Hun satt alvorlig og HELT stille i 8 minutter. Det har ikke skjedd siden vi kom hit i januar.
Så den noe skjeive og litt småhakkete nye spanneluggen hun fikk seg denne fine søndagen kunne ingen belemre Eira for.
Mye vann, mye stein og mye sol.
Eira var en stund ganske bekymra for at det fantes faretruende fiskeskapninger i elva.
Men etter en del undersøking fant vi ut at det sannsynligvis var trygt å vasse litt.
Elva brukes av mange som et vaskeri for store plagg og tepper og denslags.
Dette var Eira selvsagt klar over, så hun hadde pakket med seg sin gode komanjong, katten Lillebror. Lillebror var blitt lettere møkkete etter en rekke turer utendørs i det siste, så en vask var absolutt på sin plass. Og etter en grundig vask må katter tørkes. Det gjøres best på en stein i solsteika.
Etter en lang, fin og utmattende dag i elva og i sola skulle vi ta bussen hjem igjen.
Men bussen ville ikke stoppe for oss, siden vi ikke stod akkurat der den umarkerte bussholdeplassen var, nemlig 20-30 meter lenger borte.
Så da måtte vi vente på neste buss.
Vi stod ikke lenge og ventet før Eira ble kidnappet av en lokal søskenflokk.
De tok henne med seg til en benk på andre siden av veien og nektet å løslate gisselet før det ble tatt et bilde av hele banden. (Sjefen har på seg sjefscapsen.)
Eira holdt på å sovne på benken, så hun fikk vel neppe med seg dramatikken...
Bussen kom etterhvert.
Og vi fikk sitte på!
Det var visst populært å ta bussen denne ettermiddagen.
Eira fikk seg heldigvis et kjent fang å sitte på, så hun sovnet fornøyd med en smeltende is i hånda.
Her er værmeldinga for neste uke, hvis noen skulle lure. Det går rykter om at dere mangler værmelding om dagen, så dere kan jo bruke denne!
