fredag 21. september 2012

TAKK FOR NÅ, NEPAL, HEI IGJEN, INDIA!

Da var Nepalvisitten vår over for denne gang!
Vi kom oss liksom aldri skikkelig ut av Kathmandu, men opplevde en god del av hovedstadens mange og allsidige sider. Møtte mange fine folk og fikk noen gode venner. Nepal var bra. 
Men nå er det India som gjelder igjen.
Elleville og rare India. Eller 'hjem', som Eira kaller det...

Siste badebassengbesøk i Kathmandu før vi forlater landet med de enorme fjellene, de frodige risterrassene og de vennlige menneskene.


Flyturen fra Kathmandu til Delhi bød på riktig så fin utsikt. -Her noen av verdens høyeste fjelltopper.



Da vi ankom vår eminente residens i den himalayaske fjellside var det en grå, fuktig og muggen tilværelse som møtte oss.
Musene hadde spist av klærne våre. Alt lukta våt kjeller og ingenting var helt tørt. Monsunen var tydeligvis ikke helt ferdig med å yppe seg. Skulle vi kanskje ikke ha forlatt Nepal likevel?
Dette var utsikten fra rommet vårt da vi kom.


Utsikten bedret seg imidlertid etterhvert. Sola kom, regnet og fuktigheten pakket snippesken og dro sin kos. Nå klager vi ikke lenger.



Eira var storfornøyd med å se igjen gamle kjenninger, både folk, hunder og bamser. Ikke minst var hun glad for å kunne gjenforene det gamle radarparet bamsen og dokka.


En liten kveldstur i nabolaget. Vi går forbi den populære sjappa "FRESH Chicken CORNER", hvor en enslig,  stakkars høne muligens aner hvorhen det bærer.
Neste morgen var den iallefall borte...




Eira er ikke lenger like glad i å bli tatt bilde av som hun en gang var. Hun har opparbeidet seg en mengde ulike taktikker å velge mellom for å unngå den indiske paparazziens, samt foreldres påtrengende knipsing. Her er en populær variant; "Du kan ikke ta bilde av meg, for jeg tar nemlig bilde av deg!"



I Nepal gikk strømmen minst 3 ganger hver dag, og forble borte i timesvis. I India skjer det ikke like ofte eller like planlagt, men likevel ofte nok til at det er  lurt alltid å ha et par stearinlys for hånden. Og som rutinerte Indiaboere har vi jo det. Og hva gjør vel litt strømbrudd nå og da?
Maten smaker dessuten enda bedre i lyset av to stearinlys. 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar