Et skremmende, nytt bekjennskap

SNØLØVEN

Vi var nettopp på en liten svipptur til Dehradun, en by med en ganske stor tibetansk bosetning. I nyttårsfeiringens avsluttende fase fikk vi overvære en tradisjonell religiøs dans, cham. Etter en hel dag med ulike danseinnslag, med feiende flotte kostymer og tildels ganske skremmende masker, dukket denne ustabile krabaten opp. Snøløven!

Han var stor, uforutsigbar og nådeløs. Straks han viste seg på den åpne plassen gikk det et sus over den digre forsamlingen. Store som små tilskuere rygget bort fra den store danseplassen, noen beinfløy i dekning med øyne lysende av frykt. Vi skulle snart skjønne hvorfor. 

Løven gikk nemlig sporenstreks til angrep på tilfeldige stakkarer. En bestemor fikk veska si revet ut av hendene, og den ble slengt over alle hauger. Like etter fikk det digre beistet jafset i seg en skolegutt, så bare beina stakk ut av den skjeggete kjeften. Den uheldige pjokken kom seg etterhvert heldigvis løs og fikk kommet seg forholdsvis uskadet i sikkerhet. 

Plutselig bråsnudde den seg og satte øynene sine rett i oss. Så spurtet det enorme udyret mot oss. 

Rett foran oss satt det tre gamle bestemødre som plutselig havnet i fanget vårt. Overalt rundt oss hylte og skreik folk. Da vi lukket opp øynene igjen hadde snøløven heldigvis beveget seg bort fra oss, og vi var fortsatt i live, såvidt...

Snøløven er et sagnomsust og tungt symbolladet dyr med sentral plass innen myter, religion og eventyr i Tibet. Snøløven er avbildet på det tibetanske flagget, på de gamle pengesedlene, på bønneflagg, religiøse bilder og i templer. Dietten består hovedsakelig av tibetanske skolebarn, tror jeg.

 

Eiras møte med snøløven ble en sjelsettende opplevelse for henne. Ikke så rart, kanskje. 

Den ellers så uredde bajasen fikk ikke gravd seg langt nok ned i fanget til pappa.

Er han borte? Er løven borte? Kan vi puste ut?

**********

Etter en lang stund med stålsetting turte Eira å kjenne på de sylskarpe tennene til denne voktende snøløven ved inngangen til et kloster. 

Løven ser ikke så levende ut, kanskje, men du vet aldri.

Eira lar aldri en snøløve passere ustudert. 

En dag gikk vi fortbi en gedigen, tradisjonell løve. Den er, som alle skjønner, ikke i nærheten av å være så farlig som dens tibetanske fetter, snøløven. 

Det har iallefall Eira skjønt.