Eira i India

Godt nytt år!

Her har vi nettopp feiret tibetansk nyttår, "Losar". 

Det er omtrent som jul og nyttårsaften på en gang og varer i minst 3 dager.

Da proppes alle fulle av godsaker, spiser spesiell losar-mat og drikker losar-drikke. Både maten og drikken er gjerne basert på tibetansk øl, "chang". En variant av ølet som er basert på ris, lages noen dager i forveien. Det sies at hvis man ikke får til å lage ølet vil ulykke komme, så det krever sin mann eller dame for å tørre å lage det! 

Barna leker med fyrverkeri, man kvitter seg med alt dårlig som har

 hopet seg opp det siste året og ønsker alt godt velkommen i det nye.

Det nye året er forresten vanndragens år!

Etter en grundig storreingjøring blir stuene gjerne pynta opp 

med blinkende lys i alle regnbuens farger. Det brennes røkelse 

og på  husets alterhylle, stiller man opp alle mulige

godsaker (helst alt man spiser i huset).  Dette er offergave til alle buddhaer og guder. 

Dessuten ikler alle seg splitter nye klær. Spesielt 1. dagen i det nye året er viktig, for det sies at hvordan denne dagen blir er pekepinn på hvordan det kommende året blir.

I år ble imidlertid festlighetene ganske begrenset, fordi

situasjonen i Tibet er så alvorlig og trist.  

Vi har gjort et ærlig forsøk på å få oss en ekte losar-stue.
Jaggu har ikke fått på oss nye klær også!

Til høytiden hører det med småkaker. Vi fikk være med på å lage tradisjonelle,
tibetanske losarkaker som heter "kapse".
Vi fikk høre at vi ikke lagde så mye i år, bare 10 kg...
De er ganske så forseggjorte, små kunstverk.
Og de smaker litt som frityrstekt bolledeig, hvis noen vet hvordan det smaker.

                                               

                                                 Eira fikk også prøve seg på kapsebaking.
                                                 Gjett hvilken variant som er hennes bidrag! 

Eira syntes det var riktig artig med nyttårsfeiring.
Hun var ikke direkte misfornøyd med sin nye, tibetanske kjole heller!