Eira i India

Vi har tatt oss en svipptur til Delhi. Egentlig for å fikse noen ting, men å fikse noen ting er ikke alltid bare bare i India. Det er faktisk usikkert om vi klarer å fikse noen av de tingene vi håpet å fikse/ få klarhet i... Jaja.

For å komme oss til Delhi tok vi buss i 12 timer. Selv om vi holdt på å miste hele bussen da pappa og Eira stakk av for å skifte bleie... "Kan dere være så snille og vente i ett minutt", sa mamma til bussjåførene da bussen kom litt plutselig til bensinstasjonen, hvor vi ventet på den. Heldigvis kom Eira og pappa løpende rett etterpå. (Og ja, de har faktisk store nok bleier i India. Vi kjøper største størrelse og håper Eira klarer å slutte i løpet av våren.) Bussturen gikk over natten og gikk temmelig greit. Vi fikk litt søvn alle tre.

I dag har vi vært sammen med onkel Subir, som jobber ved JNU, universitetet hvor mamma studerte  i sin tid. Vi reiser tilbake til Dharamsala på søndag.

Lunsj på JNU. "Hva vil du spise", spør vi Eira. "Lunsj", svarer hun.
"Ja, men hva vil du spise?" "Lunsj", gjentar Eira.

Eira blir (litt) sur når hun ikke får det som hun vil. At hun er sur, viser hun med hele kroppen.

Indisk sittepositur: "Jeg tisser", sier Eira.
Når toalett er vanskelig å finne, er det godt med bleier likevel. 

I Delhi er det mange biler og mye å passe seg for. Da er det godt med litt boltreplass, som man finner på JNU. Det finnes ikke noe bedre plass i hele Delhi (objektivt sett, så klart).