NEPAL!

Vi er i Kathmandu!

Etter en snarvisitt i gamlelandet er vi kommet godt på plass i Nepals mangfoldige og ganske særegne hovedstad Kathmandu. Vi bor på et gjestehus tilhørende et kloster og har det riktig så fint. 

I løpet av Norgesbesøket vårt i sommer lærte Eira seg jammen å plystre.
En alvorspreget øvelse.

Det er fint her i Nepal. Men det er regntid. -Som man kanskje kan ane her.

Eira 3 år

Etter uendelig lange måneder med venting kom dagen Eira har drømt om siden jul.

Verdens beste og viktigste dag: Bursdag.

Det ble feiret fra morgen til kveld, med nepalesisk brask og tibetansk bram.

Kaker. Sang. Hatter. Sjokolade. Pommes frites på den lokale, nepalske junkfood-kjeden G-café(bestående av en eneste restaurant) og bursdagsgjester.

Nyvåknet med krone og flunkende nye støvler (som hun fullstendig hadde glemt at hun hadde vært med og kjøpt inn).
Og til stor forbauselse fikk hun sparkesykkelen hun hadde gått og siklet på i en uke.
Den er rosa, har bilder av prinsesser på og hjul som lyser og blinker i alle verdens farger  hvis du sparker riktig fort.
Den er lealaus og vaglete, men det er det ingen som bryr deg om. Eira har forøvrig innarbeidet seg en helt spesiell og halsbrekkende teknikk der hun står fjellstøtt på sykkelen når vi bærer den opp/ned trappene på hotellet vårt. Foreløpig er både jente og sykkel forholdsvis hele. 

Rosa kake ble bestilt rundt påsketider. Nepalsk kake er av et litt annet kaliber enn den trauste, norske kaka, så to stykker holder mer enn nok for 2 barn og 4 voksne. Kontrollørene sørger for at lystenninga foregår på korrekt vis. 

Av sine tibetansk-nepalske venner fikk Eira akkurat det hun ønsket deg mest: En gigantisk eske med polsk sjokolade fylt med ekstremt syntetisk kirsebærkrem! 

Bare ett år til neste bursdag!