Eira i India

Søndag...

Helt utav det blå våkner Eira med ett "Nei! Jeg vil ikke sover mer!", og så spretter hun ut av sengen vår. Ok. Klokken var snart åtte, og siden vi nå har begynt med "vanlige" stå-opp-rutiner fordi a) Eira har begynt på skolen (mer om det i et annet innlegg) og b) Sven har startet sin lærerkarriere, kan vi kanskje ikke forvente å få sove så mye lengre på søndager heller.

Så, om dere er nysgjerrige på hva som skjer hos oss for tiden, vil vi nå fortelle om dagen i dag. 

I dag hadde jeg (Inger) lyst på brød. Har Sven og Eira lyst på brød? Ikke Sven. Eira har. Har vi mel? Nei. (ergo vi kan ikke bake) Gidder noen å gå opp de tunge bakkene og de 15 minuttene til bakeren (for å kjøpe et slags lyst kake-brød, om han er åpen)? Nei. Ok.  For å likevel få en liten søndags-vri på den vanlige havregrøten, kutter Sven opp frukt og mandler i biter. 

[så langt kunne det vel være en søndag hvor-som-helst-i-verden]. Og så har vi forresten lokal-laget ost, som egentlig var kjøpt for å nyte en lokal variant av kjeks-ost-vin i går kveld, men vi sovnet (som vanlig) før vi fikk kommet så langt.

 Mens Sven kutter frukt og mandler lager jeg melke-te, fyller syv messingboller, som står på alteret vårt, med vann, som offergave til Buddha-statuen vår (eller "Buggi"som Eira sier), og tenner røkelse. Jeg ber om en fin søndag. Frokosten er klar.

Sven og Eira ved frokostbordet. Mer om hvorfor vi har masse jordbær på bordet vårt i et annet innlegg...

Under frokosten savner Inger Norge, og kommer på den gode ideen å laste ned norske radioprogrammer på dataen. Det går veldig fint helt til frøken fryd finner det for godt til å høre på radio. Hun vil heller lese bok, og da får ingen andre gjøre noe annet heller. 

Legg merke til de fine rosa klærne! Jeg prøvde å ta på Eira noe litt mindre rosa, men  den bestemte unge frøken var klar i sin tale: "Vil ikke! Jeg VIL ha ROSA!"

Så, plutselig banker det på døren, ikke bare litt forsiktig, men det hamres. Utenfor står nabo-jenta. Hun LØPER inn når vi åpner. Det har vist seg at de er et godt team når det gjelder å finne på ting som de ikke har lov til, Eira og denne jenta som ikke skjønner hva vi sier, og ikke vi hva hun sier. Nabojenta er ett år eldre enn Eira. Det vil si, hun er snart fem etter tibetansk regnemåte, mens hun er 4 hvis vi regner ut fra vår tellemåte. (Forvirrende? Hun er født i 2008. Tibetanerne, som egentlig ikke bryr seg noe særlig om alder, sier at barna er 1 år når de blir født, og strengt tatt har jo babyer allerede levd 9 måneder i magen.) Nabojenta er aldeles nydelig, men slettes ikke det forbildet som Eira trenger.  Nabojenta løper først, og Eira hakk i hæl og alltid med en forelder løpende etter: "No, no, no...." 

Nabojenta kom i dag inn med en tibetansk kjole og da skulle selvfølgelig Eira også ha på seg en slik kjole. 

Som for nordmenn flest, tenker vi at søndag er en fin turdag og vi bestemmer  oss for å ta en tur til Dharamsalas berømte foss, som forøvrig er en godt likt søndagsaktivet for folk flest i Dharamsala. For Eira sin del ender turen med et bad i det iskalde vannet, og hun klarer ikke dy seg: også pappa må bade litt... 

Turen tar en hel dag, omtrent, og endelig blir det kveld og natt. Vi har fått brød i hus, og Eira synes det er helt passende å ligge litt på gulvet mens hun tygger kveldsmaten sin. 

håper dere har hatt en like fin søndag. God natt!