Tid for fredsmarsj

10. mars hvert år markeres Tibets nasjonale "opprørsdag".   

I år ble dagen markert for 53. gang. 

I 1959 gjorde den tibetanske befolkningen opprør mot den kinesiske okkupasjonsmakta. 

Det endte særdeles brutalt og blodig for tibetaneres del. 

I Dharamsala, som for tiden er vårt hjem, er markeringen av denne dagen spesielt tydelig. 

Tusenvis deltar på en fredsmarsj som går i flere timer ned fjellsiden. 

Kontorer, butikker og skoler stenges og gata (det finnes egentlig bare én gate) fylles av ropende, flaggveivende og fargerike eksiltibetanere og sympatisører. 

Vi ble med på markeringen, og Eira så med lengsel etter de store, fargerike tibetanske flaggene som det ble vaiet ivrig med i toget. Og plutselig stod hun der med et stort glis og et enda større flagg. Hun tviholdt på det tunge flagget og brukte sine kjempekrefter på å vaie som den fødte vaier. 

Selv om marsjeringa tok på og kreftene i beina etterhvet forsvant, var det totalt uaktuelt for Eira å la noen andre få ta over flaggbæringa. 

Og da vi hadde nådd målet for marsjen etter noen timer, var det best å slippe å traske hele den lange veien opp igjen, tenkte Eira. Hun fant likesågodt en motorsykkel, klatret opp på den og forsvant i rasende fart opp den smale, svingete og hullete gata, mellom busser, scootere, lastebiler, taxier, fruktselgere, hunder, kuer og apekatter.  

Stadig med et flagg i hånda.